Defcon Kekekekekakl (blog)

Rockegallaen gjenfortalt!

Jeg lovte at jeg skulle skrive anmeldelse fra Rockegallaen på Lillehammer hvis jeg fikk ånden over meg.
Vel i dag er en fin og tilsynelatende rolig dag på jobb, så jeg kan prøve meg.

Rockegallaen på Lillehammer var i utgangspunktet en årlig foreteelse
hvor lokale band fikk mulighet til å vise seg frem. Dette var et arrangement som ble avholdt frem til
1983. Etter dette har det vært festivalmessig tørke i mjøsbyen, frem til 2003. Det som i utgangspunktet
var et rusfritt arrangement for ungdom i kinoen, ble i 2003 startet opp igjen av ildjseler i
musikkmiljøet. Denne gang som en utendørs festival i Terrassen, rettet mot den litt modnere aldersgruppen,
men også med rusfri festivalaktivitet for de yngre. I år var altså andre gang etter at gallaen startet
opp igjen, og det var et godt reportoar som spilte både fredag, som jeg ikke fikk med meg, og lørdag
i Terrassen og på Felix. Ungdomsarrangementet på Bingon vet jeg desverre ingenting om.

Arrangementet startet for min del med en av mine gamle venner, Gorm Møller, som spilte god gammeldags singer/songwriter
med lett rusten stemme og genial innlevelse. Gorm var i grunn hele grunnen til at jeg dro ned til Terrassen
såpass tidlig som jeg gjorde (16.15). En av de positive overraskelsene for meg var bluesrock gruppen
"Blakk, Sulten og Ustelt". Morsomme tekster fremført
med god humor var tråden.

Ellers forløp kvelden med mer eller mindre ukjente "acts" for min del, med
unntak av min ungdoms store musikalske Lillehammer-helter: Soil. Disse gutta var de som spilte når
jeg begynte å jobbe med ungdomsaktivitetene på Lillehammer, og det var de som fikk meg interresert i
å jobbe med scenerigging, lyssetting, mixing og alt det andre innen "roadie-yrket". Desverre ga de seg det
året jeg begynte å jobbe, i 1993, og har faktisk ikke spilt siden da, før de nå dukket opp på Gallaen.
Den eneste måten å mistenke dette på, var at gutta stadig vekk ba om "Mætti mer monitor!". Trøkk, fart,
innlevelse, samkjørt er beskrivelsen, og nesten akkurat som før! Genialt!

Det jeg ikke har sagt noe om foreløpig var været. Og det var mye av det. Som falt ned, altså..
For lørdagen var kald og overskyet når jeg kom til terrassen, og idet Gorm var ferdig med å spille,
begynte det å regne. Og det ga seg ikke med det. Våtere og våtere ble detm og kaldere og kaldere utover
kvelden, naturlig nok. Men publikum holdt ut, og fant frem til enhver form for ly som kunne opprives
i Terrassen. For rockegalla, det har vi ventet på så lange, at vi lar oss ikke slå ut av litt vått
fra himmelen!

Et rockearrangement på Lillehammer kan ikke komme utenom å ta med byens store punkrock band, Cockroach Clan.
Ellers sier jeg ikke mye mer om de. Jeg tok meg en tur til Toppen Bar for å varme meg (anbefalt varme-drikk:
2 deler kaffe, 2 deler kakao, 1 del Baileys). Det medførte desverre at jeg gikk glipp av Simen Jeistad og
Morten Lunde som The Mormones. Synd, de som
hørte fortalte at de hadde vært geniale..

Gallaens avdeling i Terrassen tok desverre etterhvert slutt, men avslutningen på utendørsmorroa var
heldigvis helt genial! The Uptowners består stort sett bare av
folk jeg kjenner, og spiller hyperaktivt, supergenialt fet ska. Absolutt verdt å vente på, og det rocket
så fett at all kulde og regn ble glemt! Tusen takk for en perfekt avslutning!

Deretter gikk ferden gjennom gågata, og storgata, i hastefart, helt bort til Felix. For der spilte
kveldens absolutt største musikalske opplevelse! Snerk
er for min del ett av de fire absolutt beste Lilllehammer-band noensinne. Soil er allerede nevnt, nevner
jeg så BitchBoys og Eskapisme, er listen komplett. Snerk gjorde på Felix en svært overraskende forestilling.
Med tanke på at de ikke har spilt sammen siden de ga seg for ti år siden, og ikke har spil sammen mer enn
en ukes tid siden da, var dette bare utrolig. Det var som å sette seg inn i en tidsmaskin, og komme tilbake til
tiden da Snerk spilte for overfulle lokaler, og studioinnspillinger. Hvorfor ingen røsker tak i disse gutta,
og får dem til å forstå at musikken og fremførirgen de har, er bedre enn det meste annet i norsk rock om dagen
skjønner ikke jeg! John Doe (som er titulert som arvtakerene til
DumDum, CC og Raga), de kan i hvertfall bare gå hjem og tørke seg bak ørene.... Hvis noen i bransjen leser
dette, ta kontakt med Olav B. Müller, og fortell ham at vi vil
høre Snerk på plate!!!



Som sagt, bildene mine ligger ute. Ta en titt,
og så håper jeg du også blir med til neste år!